Personvern på internet

Personvern på internett er et stor spørsmål, det skal være stor sikkerhet personen som bruker nettet. Når det gjelder nettsider som f.eks. facebook, it’s Learning og andre nettsider som man må registrere seg på for å kunne bruke de er det strenger regler om hva som er tillatt og hvordan sikkerheten rundt systemene skal være. Det er f.eks. ikke tillatt å publisere fult navn, fødselsdato, familie o.l til offentligheten med mindre tillatelse er gitt.

Men man har også sensitiv informasjon om brukeren som kalles “sensitive personopplysninger”. Kategorier innen for dette er:

Rasemessig eller hva slags etnisk bakgrunn personen har.

Rulleblad, om personen har vært siktet, mistenkt eller dømt for en straffbar handling. (med untak for arbeidsgiver, politiet eller militær)

I hvilken stand helsen til personen er i.

Hvilken seksuelle legning person har eller sitt seksuelle forhold generelt.

Om personen er medlem i fagforeninger eller lignende.

Privatlivets fred

En helt vanlig Dag blir man registrert nesten hvor hen man går. Du har rett til å ha et privat liv der folk ikke legger ut bilder og lignende av deg på internett. Det er f.eks. tillatt å sitte utenfor huset til et menneske å følge med på alt som foregår, det er heller ikke tillatt å spre personopplysninger, bilder eller informasjon om personen eller personen. Mange kjendiser sliter veldig mye med privatlivets fred. De blir forfulgt, tatt bilder av og laget rykter om.

Ytringsfrihet

De tre hovedbegrunnelsene for ytringsfrihet er

Sannhets argumentet (diskuterer argumenter)

Demokratiargumenter (alle politiske bestemmelser kan diskuteres)

Dannelseargumentet (legger vekt på at individet utvikler seg til hva man kaller et selvstendig menneske gjennom med å delta i frie debatter og bryne meningene sine mot andre)

Opphavsrett

Litt om opphavsrett

Opphavsrett er eneretten artisten, forfatteren, personen som har skapt litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk verk. Eneretten blir brukt når verket blir publisert eller lagt ut til offentligheten. I starten betydde dette etterligningsloven. At personen bak verket kunne gå til sak mot en person som kopierte eller etterlignet verket han selv hadde laget. Dette beskyttet opphavsmannen mot å kunne få sitt verk frastjålet av andre. Opphavsretten har i de senere årene også begynt å omfattet mer og mer digitale verk, musikk, film, e-bøker er bare noen av de.

Det er blitt skapt mye oppstyr rundt opphavsrett, dette fordi det er en grå sone som krysser hverandre. La oss si at en i klassen publiserer en oppgave. Jeg tar den og skriver den om. Dette er ikke kopiering men etterligning, du har også om jeg ord for ord har skrevet det, dette er kopiering. Men om andre ville merket om jeg hadde etterlignet en i klassen sin oppgave er ikke sikkert. Det er også mange anklager som aldri går igjennom, der dommerne ikke har mulighet til å se om det er etterligning eller kopiering.

Opphavsrettsloven varierer fra land til land og er ikke den samme, det må stå skriftlig i landes lover for at den kan brukes. Med mindre utgiver bruker en internasjonal lises som også mange gjør når de publiserer verk på nett. I Norge reguleres opphavsretten gjennom loven om opphavsrett og åndsverk (åvl). Loven Norge bruker ble formet 12. Mai 1961 og er et samarbeid mellom alle land i Skandinavia.

Repetisjons oppgaver s. 75 (opphavsrett)

1. Hva er forskjellen på tyveri av fysiske gjenstander og ulovlig kopiering av åndsverk?

Tyveri av fysiske gjenstander fjerner du gjenstanden og flytter den til et sted, du fjerner den fra sin originale plass (eiendom). Derimot ulovlig kopiering fjerner du ikke noe, det du gjør er å klone en eller flere filer for å så legge de et annet sted på nettet eller lokalt på PC-en din.

2. Hva er et åndsverk?

Åndsverk er et rettslig begrep. Det angir hva som kan være beskyttet av opphavsrettigheter eller ikke. Det er ikke et estetisk begrep eller definerer noe kunstnerisk. Det er mye som kan være åndsverk som ingen vil kalle kunst.

3. Hva er en opphavsmann? Hva er de viktigste rettighetene opphavsmenn har, og hva tar vare på rettighetene på vegne av opphavsmannen?

En opphavsmann er personen som står bak åndsverket. Han har alle rettigheter til åndsverket han har laget og kan bestemme hva som skal skje med det, hvordan det skal brukes og om det er tillatt å laste ned eller spre det gratis. Om han velger å legge det ut gratis kan han bruke lisenser som GPL eller GNU lisensavtaler er produsert av Linux organisasjonen.

4. Hva menes med kopiering til privat bruk?

Kopiering til privat bruk er tillat, det blir kalt sikkerhetskopiering. Dette er tillatt til med alle DVD-er man kjøper. Men det er bare tillatt med en kopi pr. kjøpte enhet samt det er ikke tillatt og selger eller gi dette videre til andre.

5. Hva er sitatrett?

Leserens rett til å sitere små sitat fra opphavsmann, uten å risikere å få straff e.l.

6. Hva er vernetid, og hva lenge varer den?

Vernetid er hvor lenge et produkt kan være opphavs beskyttet etter at opphavsmannen enten slutter eller selger åndsverket sitt. Dette skjedde b.la. med Elvis sine verk.

7. Hvordan kan du kopierer bøker lovlig?

Man kan kopiere bøker lovlig ved å si ifra til opphavsmannen, det er også lovlig med små utdrag til undervisning og privat bruk. Det kan ikke selger eller gies vekk hele bøker.

8. Hva er DRM?

DRM er et lag med sikkerhet som er lagt til på digitale åndsverk som kommer på plater eller minnepinner for at det ikke skal kunne bli kopiert. Dette er en måte å beskytte rettighetene til opphavspersonene. Men etter en liten stund lagde Jon Lech Johansen et program for å komme seg rundt DRM sikkerhetslaget. Dette vakte mye oppstyr i media, han ble også tiltalt og måtte møte i retten. Men de hadde ikke grunnlag for å dømme han siden programmet han lagde lå under GPL lisensen (gratis for alle, og han kan ikke holdes ansvarlig hvor hva programmet brukes til). For i prinsippet ble programmet laget for å lage en privat kopi av åndsverk til hjemmebruk, men det var mulig å bruke dette programmet til å fjerne DRM sikkerheten og dermed lage ubegrenset kopier.

 

Fem på gaten

Alle vi spurte ble med en gang vi nevnte opphavsrettighet veldig usikker og litt nervøs. Dette fordi det foregår såpass mye av det samt at det er blitt gjort skrekkeksempler av et par stykker. Dette skremmer da andre om å snakke om det. Samt at det er også vanskelig for dem å definere det helt ut av det blå. Dette er ikke noe man tenker på hver dag man står opp eller sitter på bussen på vei til skole eller jobb.

 

Vi lagde fem spørsmål men endte opp med og bare bruke to av de

2. Vet du hva opphavsrett er?

3. Har du noen gang brutt opphavsretten, hvordan?

Svar fra fem personer fra gaten

1. Ja, jeg vet hva opphavsrett er

Ja det har jeg gjort, lastet ned et par filmer og noen CD-er, på nett

2. Ja, jeg vet hva opphavsrett er, jeg har jobbet som lærer et par år (nett)

Jeg har vel brutt opphavsretten et par ganger uten mening på skolen jeg jobbet på. Dette var da bøker eller bokutsnitt som tydeligvis ikke var lovlig. (fysisk)

3. Nei, har ikke peiling

Ja jeg har gjort det, jeg stjal hammeren til en i klassen og leverte det som mitt eget prosjekt og fikk karakteren 6 på det. (fysisk)

4. Ja, det gjør jeg

Ja jeg har brutt opphavsretten, men ikke noe jevnlig i det siste i og med at jeg jobber for platekompaniet. Så har jeg sluttet med det. (nett)

5. Ja

Ja det har jeg gjort, men vil ikke gå mere inn i detaljer siden jeg jobber i en teknikkbutikk, men det var på fildelingsnettsteder. (nett)

 

Kilder:
MedieMØTER 2

NDLA.no

SNL.no

Filmanalyse Tuba Atlantic

Image

 

Stian Wiik Instebø | 11. November 2013

Tuba Atlantic er en norsk produsert kortfilm som ble laget I 2010. Filmen er regissert av Hallvar Witzø. Filmen ble laget som en eksamensoppgave.

Handlingen i filmen foregår i nord Norge, tidsperioden er på seks dager. Miljøet i handlingen er litt dystert, filmen starter grå og trist, men mot slutten kommer man til et klimaks der man ser at miljøet i filmen har blitt helt annerledes en det den var i starten.

Filmens plott går ut på at hovedpersonen Oskar er hos legen, han får da at han har seks dager igjen å leve. Han blir da møtt av en jente som kommer fra kirken som heter Inger. Hun er kommet for å hjelpe han igjennom den vanskelige tiden før han skal ta farvel med verden. Vis han dør og hun er hans hjelpes venn vil hun kunne bli en dødsengel igjennom kirken hun er sendt fra. Når hun banker på døren er Oskar helt negativ til hun, men han tenker at det er bedre å kunne være hjemme med Inger enn å måtte ligge på sykehuset, det var nettopp det valget Oskar fikk av legen sin. Mot slutten av filmen blir Oskar mer og mer åpen for hjelpen han får av Inger. I slutten av filmen finner vi som seere ut at Oskar har en bror som bor i Amerika, de to (Inger og Oskar) vil da prøve å nå han med en kjempe tuba som Oskar og broren bygde når de var små. Når Oskar da tilslutt ligger i sengen sin for å dø, kommer det opp på nyhetene at broren viste det var han og broren ringer til Oskar, men Oskar lar telefonen ligge og sovner stille inn.

Filmen tar opp liv og død, samt hvor viktig det er å ha personer som man er glad i rundt seg. Ellers så tar den opp hvordan det er å bo alene i Nord Norge og gjøre de samme tingene om og om igjen.

Filmen blir presentert på en kronologisk rekkefølge, det foregår ingen parallelle historier samtidig, samt at filmen ikke har noen tilbakeblikk. Jeg mener at et av filmens store symboler er disse måkene, mange tror kanskje at det er grusomt at han driver å skyter disse måkene, men vi vet ikke om han har gjort det før han fikk vite at han var syk, eller om han startet med det etter han fikk vite at han bare hadde seks dager igjen å leve. Om han begynte med det når han fikk vite at han er dødssyk så mener jeg det er et symbol på døden, det er trist men sånn er livets gang. Andre symboler er huset han bor i og kalenderen som henger på veggen, han krysser tidlig av for hvilken dato han skal dø. Kalenderen blir en essensiell gjenstand i filmen. Han tar vekk en lapp om dagen men tilslutt er det Inger som tar av lappene. Hun vil hjelpe så mye som mulig, hun teller ned til hun blir en dødsengel, mens Oskar teller ned til når livet hans slutter.

Hovedpersonen er mannen Oskar, han bor alene i et lite hus ved sjøen. Inger er en viktig rollefigur i filmen, det er hun som driver filmen. Forholdet mellom disse to figurene blir bedre og bedre helt til filmen slutter. Det starter med at de ikke har noe som helt samhold. Oskar hater Inger på det meste, mens Inger ikke vil gi opp, hun prøver alt for å kunne få et forhold til Oskar. Dette forholdet blir bedre og bedre etter hvert som filmen går.

Dramaturgien i filmen er veldig rett frem og oppover. Filmen har et vendepunkt midt i filmen, der Inger endelig får lov til å følge han de siste dagene av livet til Oskar. Det bygges hele tiden opp til et klimaks, klimakset er å få tak i broren til Oskar. I slutten av filmen får vi en løsning på klimakset, at de fikk tak i broren til Oskar.

Virkemidlene som blir brukt for å forsterke miljøet i filmen er lys, farge, kostymer, rekvisitter, lokasjon. Dette i seg selv hjelper veldig mye til for å forsterke inntrykket.

Det er veldig enkel klipping og kameraføring i filmen. Han bruker vinkler som normalperspektiv og over vinklet. Han bruker også nærbilder og landskapsbilder i filmen. Klippe rytmen er både rask og langsom, det kommer an på hva som skjer i filmen. Det brukes ikke noe slowmotion eller frysing av bulder i filmen, dette gjør sånn at filmen føles mer naturlig. Regissøren oppnår et helhetlig inntrykk til oss som seere av filmen, den har fin flyt og kommer naturlig.

Filmen er i farger, men det kan se ut som de forandre på fargene under redigering, hele filmen har et lite trist preg over seg, hvor fargene er litt mer gråaktig. Fargene som brukes i filmen er kalde for det meste. Unntatt ved slutten der vi får svaret på hele oppbygningen av filmen. Fargebruken har en stor virkning på hvordan man oppfatter stemningen av filmen. I dette tilfellet virker det inn som trist, men blir gladere og gladere jo lengre slutten vi kommer.

Det er brukt orkester musikk i filmen, det er ingen voice over. Det er mye dialoger mellom Inger og Oskar. Lydbildet er satt sammen på en god måte, det vil si at alt passer godt med handlingen og de andre lydsporene som blir brukt. Det er som sagt ingen voice over, filmens gang snakker for seg selv ved hjelp av lydsporene som brukes.

Tittelen på filmen signaliserer noe om Atlanteren og en Tuba, men ikke noe mer en det. Budskapet i filmen er at man skal bruke hver dag som om det er den siste du har, du burde holde kontakt med de som står deg nær og ikke henge deg opp i småting. De filmatiske virkemidlene er funker veldig bra for å understreke budskapet som er lagt i filmen. Filmen forteller ikke noe om ideologier i tiden den ble skapt, men den forteller om konflikter i den perioden Oskar lever.

Jeg sitter igjen med veldig mye tanker angående filmen. Det tok litt tid for meg for å kunne få alt sammen inn. Filmen gir et veldig stort inntrykk på deg som seer. Jeg sitter igjen med følelser og tanker som om at det er noe som er veldig trist, men samtidig som at det er veldig mye godt som skjedde i filmen. Jeg sitter igjen med tanken på hva som skjedde med Inger, hva gjorde hun etterpå? Tok hun kontakt med broren til Oskar, eller var hun da helt ferdig med hans «gang». Ble hun en dødsengel og hva skjedde med broren til Oskar. Det er slike spørsmål og tanker som jeg sitter igjen med etter å ha sett filmen.